Digital Litteracy

Moderne søkemotorer begrenser og styrer faktisk hva vi får se på internett. Hvilke konsekvenser har det for min bruk av kilder og kildekritikk?

I undersøkelsesøyemed foretok jeg et parallellt søk på Google med en østerisk tenåring og fikk da kjenslen av beauty before age. Med mitt søkeordet [ferie] dukket en annonse fra Fellesforbundet opp om retten til feriepenger samt bildet nedenfor. 

Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Den tretti år yngre ungdommen brukte søkeordet [Urlaub] og fikk opp reiseforslag til sikre solsteder! Har man passert midten av livet og betjener en singelhusholdning så er vel spreke, slanke, solbrune strandwolleyballspillere og glade vennegjenger på hvite palmestrender blitt en saga blott? Vel, jeg bare måtte teste ut den tyske nettsiden til Google, - og se, der fikk også jeg opp et fargesterkt gladbilde fra stranda. 

Bild: javier brosch, #144110469, Fotolia.com

Du bør få vite at jeg er hundeeier!

Denne erfaringen med algoritmer i praksis, gjør den noe med meg og min bruk av nettet, eller burde den gjøre det? Vet du, helt ærlig; nei! 

I hverdagen synes jeg det er greit at informasjonsflommen skreddersys. Om jeg står foran et innkjøp av ei vaskemaskin, en bil, et tegnekurs eller annet jeg vil hente inn opplysninger om i forkant, så er annonsene praktiske. Det gjør det enkelt å tolerere strømmen av målrettet reklame i feeden på Facebook f.eks. Verre synes jeg det er med produktplasseringene vi har vent oss til på TV-skjermen, for det er "usynlige" bakgrunnsbevegelser som vi påvirkes av uten å være oss det bevisst. 

Tenåringen fortalte han hadde opplevd å få feed-annonser om tema som han ikke hadde søkt på, - men kun snakket om på telefonen. Han var overbevist om at vi overvåkes gjennom lyd og bilde, f.eks via tale-apper som Siri. Hmm, konspirasjonsteorier, tenkte jeg.... Jeg fortalte han så om den norske regjeringens oppmuntring til korona-app i vår og spurte om hans erfaring fra de tysktalende landene i Europa. Han visste om liknende debatter der, men skjønte ikke at folk irriterte seg over denne app'en når de ukritisk omgås kommersiell påvirkning daglig.

Ja, hva skal man så tenke? Læreren i meg ble stolt over ungdommens opplysthet og kritiske bevissthet, men som menneske ble jeg både trist og ettertenksom. For en hverdag vi har gitt dem! Det var godt å være ungdom uten smarttelefon og digitale medier, og vi hadde det bra i vår naive godtroenhet i det forrige årtusen. Kunnskapssamfunnet vi vil ha må jo også bygge på en grunnmur av tillit, eller....?