Digital tekstkompetanse

Selv om baken er din, kan andre se den når du går! Så stell deg derfor pent hjemme før turen! Det er fint om du vrikker deg av gårde underveis, men framfor alt, marker trivsel med dette spillet!  Jeg undres hvordan Baz Luhrmann ville formulert sine formaninger to the class of 2011 for kjøttmarked-kulturen som web 2.0 innbyr til.  

Dette innlegget skal ikke handle om trakasserende mobbing via nettet, ei heller om det potensielle fysiske forfallet vi utsetter kroppene våre for med mange timer foran skjermene. Men fallgrubene ved læring av digital kompetanse er mange og reelle. Det merkelige med den digitale tekstkompetansen, er at perspektivet skifter bort fra det subjektive, jeg kjenner/føler/tenker, mot det objektive, du ser, og bort fra makroperspektivenes distanserte de og dem, mot enkeltmenneskets anledning til å danne seg sin ”du”- identitet. Den digitale dannelsen er en velregissert egenpresentasjon i grenselandet mellom den offentlige og private sfæren (Hoem og Schwebs, s.181). Da blir det viktig hvordan vi steller med vårt rykte på nettet. Om sosialisering inn i nettkulturen innynder til kreativitet eller standardiseringer, er spennende å følge med på, og jeg tror det avgjøres av hvem som benytter de digitale verktøyene.

Where have all the children gone....

U.S. National Archives’ Local Identifier: 412-DA-2081

Tekster og digitale verktøy

Selv om kineserne oppfant boktrykkekunsten lenge før Gutenberg, utløstes ingen opplysningstid i Kina fordi samfunnsbetingelsene ikke lå til rette for å bruke og spre de nye idéene. Når nyheter i dag spres raskere enn CNN klarer å formidle dem, omtaler journalister  det gjerne som Twitter-revolusjonen. Med de siste årenes sosiale media, er det i alle samfunnsinstitusjoner utviklet et sterkt fokus på å dele med hverandre og samprodusere tekster. Og da blir nettopp bruken av de digitale verktøyene avgjørende for om de skal fungere læringsfremmende eller nedbrytende.

Med SMS og e-post kom lyduttrykk, som lol, eller vitnesbyrd om følelser med smilemerker i ulike varianter, inn i vanlig språkbruk. Tekster er prinsipielt multimodale fordi det fysiske uttrykket i seg selv formidler et meningsinnhold (Hoem og Schwebs, s.14) Maskinskrift gir andre assosiasjoner enn håndskrift. Lærerpennas røde kommentar og understrekning gir en annen betydning  enn :-) :-) i margen. Det er i utgangspunktet ikke noe spørsmål om vurderinger av hva som er best, fordi begge tjener en hensikt. Både bildetegnets statiske og skriftanmodningens dynamiske budskap har viktige tilbakemeldingsfunksjoner som hhv. rosende anerkjennelse og ansporende veiledning for elevens videre læringsarbeid. Ved å kombinere ulike modaliteter, som skrift, bilde, lyd og video, oppnås en ny mening i budskapet. I et semiotisk perspektiv er derfor multimodalitet = sammensatte tekster, selv om begrepene ikke er sammenfallende i læreplanens forståelse av sammensatte tekster (Hoem og Schwebs, s. 19). 

Når Schwebs og Otnes (s. 17) sier metaspråk er det verktøy og den programmering der nyttes til kommandering for å gripe språket, ser jeg tydeligere det elitedanningsfokus som ligger til grunn for omtalen av metaspråk-problematikk. Men er det ønskelig å overføre de tradisjonelle sjangre, strukturer og virkemidler til det digitale mediet? Shwebs og Otnes (s.24) stiller spørsmål både ved hvorvidt dette er hensiktsmessig og mulig. Hoem og Schwebs (s13) hevder sågar at nye sjangre først muliggjøres etter at den nye teknologien  har skapt nye kommunikasjonsformer i mediene. Utfra dette forstår jeg at den digitale tekstarena i større grad enn de øvrige ferdighetsområdene i læreplanen trenger en mulighetsorientert didaktisk tilnærming. I læringsarbeidet og ved utvikling av digitale ferdigheter er det derfor ferdighetslæring og holdningsarbeid som får størst betyning. Essensen i den mulighetsorienterte didaktikken er viljen til å finne en løsning.  Når denne bestemmelsen er tilstede så blir det på paradoksalt vis ikke lengre noe problem å løse. 

Den multimodale, interaktive og brukermedvirkede teksten skapt i datamediet for verdensveven, www, fører således ordet ’tekst’ nærmere sin opprinnelige betydning av ordet. Tekst kommer av det latinske verbet ’textere’, som betyr å veve eller flette sammen. Digital literacy utvides følgelig  til den tause kunnskapen som fremmer en ”du og vi” – identitet i et offentlig rom. Å skille mellom forfattere som tekstprodusenter og lesere som tekstforbrukere, er følgelig en utdatert forståelsesmodell.  Lærebokforfattere har gjennom de sosiale media ”fått konkurranse fra et mangfold av stemmer” (Hoem og Schwebs, s.13). For å utvikle digital kompetanse i dette uoversiktlige landskapet, må elever i stor grad skape sine egne læringsomgivelser. Utfordringen i undervisningen er samtidig å trene opp evnen til å samarbeide og dele informasjon med hverandre over tradisjonelle samarbeidssperrer. Mange ordinære gruppeoppgaver egner seg til digital samarbeidslæring. Med de nye nettressursene kan elevene fordele oppgaver, skrive hver sine deler og komme på skolen og levere neste dag ett felles utarbeidet dokument. Men om dette skal kunne skje, må ett av vår tids store problem,  rastløsheten, tas på alvor. For en bivirkning av bedre digitale verktøy er at de også fremmer utolmodighet med problem som ikke kan løses raskt. Arbeidsmåtene driver fram en holdning hvor vi vil ha raske formler og rutiner for løsninger, slik at vi kan komme oss videre. Par- og gruppetevlinger som læringsmetode kan være nyttige ved slike betingelser.

...they are competing. 

By The Library of Congress.

Artist Levine Estelle

Endring i lese- og skrivevaner med Web 2.0-kulturen 

Datamaskinen har gitt oss en helt ny sjangerarena som lesebok. Den grunnleggende endringen i lese- og skrivevaner er å få datamaskinen til helt naturlig å fungerer som lese-/skrivebok når man arbeider alene og som skriveverksted for arbeidsfellesskapet. I arbeid med dikt kan skole- og diktkammeret gi god støtte med direkte tilbakemelding fra en som er ’profesjonell poet’, slik Friestad her skriver. Å lese andres publiserte arbeid etter tekstkonkurranser  kan gi kreative innspill til egen tekstproduksjon. Kanskje kan det arrangeres en skoleintern  tekstkonkurranse hvor deltakelsen fungerer som neste termins ’heldagsprøve’.  Et tekstprosjekt som forretningsidé i elevbedrifter kan være å utforme  digitale bøker.

I arbeid med sammensatte tekster vil lese- og skrivevaner måtte endres fordi symbolbruk blir en del av skriften. Anne Høigård viser hvordan førskriftbarnet har en naturlig multimodalitet. 6-åringens tekster er gjerne sammenvevd av skrevne ord, talte ord og tegninger som barnet kombinerer med ulike former for kroppsspråk som mimikk og gestikulasjon. For utviklingen av digital kompetanse bør vi altså oppmuntre hverandre til å bruke og utvikle våre kreative evner, gjerne inspireret av barns lekende læring.

Alene, for erfaring med den "digitale nullen"

State Library and Archives of Florida

Interaktivitet gir de nye mediene dialogiske egenskaper ’et sanserom’ som inviterer til refleksjon og erkjennelse (Hoem og Schwebs, s.33).

Sammen, i fargerike blomsterkostymer på skjermen

Part of the Illinois Urban Landscapes Project

PISA skiller mellom elektroniske tekster, som er avsluttet av forfatteren, og elektroniske tekster som åpner for kommunikasjon med andre (Hoem og Schwebs 2010, s. 21).  En åpen elektronisk tekst, inviterer til endringer, og kan dermed være hensiktsmessige i prosessbasert skriving. Slike digitale verktøy kan nyttes til å fremme gruppelæring. Google Documents og Office Live Workspace er gratis kontorprogram-pakker for felles utarbeiding og bruk av data direkte på internett. I en video demonstrerer Leif Harboe hvordan han bruker Google dokumenter  til samskriving og lagring av tekst på en nettserver. Vi ser også hvordan han linker dokumentet opp mot læringsplattformen Itslearning. I denne bloggen viser Albertine Aaberge i tre foil-presentasjoner hvordan de kom igang med Google Documents i undervisningen ved sin videregående skole. Å arbeide i same dokument øker fleksibilitet og effektivitet fordi forfatterne ikke behøver å returnere teksten til en som styrer og redigerer dokumentet. For den litt mer avanserte kan Wikis være et bra verktøy for å skape tekster og innhold sammen på nettet. De kan også være et bra verktøy til undervisningsplanlegging, fordi det er enklere enn å sende e-poster til hver enkelt elev. David Richardson er engelsklærer ved Linnéuniversitetet. Her beskriver han hvordan han med wikis organiserer prosessbasert skriving med elevene og gir dem kommentarer underveis.

Jeg ser nytten av google dokuent som samarbeidsfremmende læringsaktivitet under utarbeidelse av gruppepresentasjoner ved større prosjekt. Dette er digitale verktøy, som både fremmer  samarbeidslyst og øker digital kompetanse. De vil være nyttige i tekstarbeidet med ungdomsbedrifters forretningsplaner fordi disse endres etter hvert som elevene gjør seg erfaringer fra salg og messedeltakelse.  Kanskje kan verktøyet til og med være vennskapsfremmende fordi de kan lette samarbeidsproblemer? En ungdomsbedrift, som forsøkte å bruke gruppefunksjonen i Its learning til å sikre felles skrivearbeide og unngå et gratispassasjerproblem, ga opp samarbeidet fordi heller ikke det fungerte. Om jeg som lærer da hadde skaffet meg erfaring fra google dokumenter, kunne jeg framvist et alternativ for denne elevgruppen.

Hvordan kan det visuelle uttrykket enkelt forbedres før publisering?  Program som lager ordskyer av en tekst kan benyttes for utvikling av alternative tankekart. Ved generering av forretningsidéer, ved utarbeiding av forsider eller til foredrag og muntlige presentasjoner for elevbedriften kan ordskyen gi et effektfult bidrag. Program som lager refleksjon av bilder vil ytterligere øke det visuelle inntrykket under presentasjon og publisering. Photostory kan benyttes for å lage en fortelling av stillbilder. Elevene kan slik oppmuntres til å lage en visuell narrasjon som utdyping av en tekst de skriver. Om hendelsen er fra hverdagslivet, kan læreren samtidig snakke med elevene om problematikken rundt offentliggjøring av egne og andres bilder på nettet som et ledd i å fremme elevenes digitale kompetanse.

Lærere som fremmer elevenes digitale kompetanse.

Hvordan skal vi i skolen legge til rette for bedre bruk av PC i undervisningen? 

Ukonsentrerte elever som surfer på nett og chatter via MSN har gjort mange lærere rimelig utmattet. Det er læringsavsporende og stemningstrykkende å snuse rundt for å stoppe elevene igjen og igjen. Kontroller, av såkalt uønsket nettadferd, blir veldig fort bare en ny variant av læreren som med søppelbøtta i hånd samlet inn tyggegummi, -men antakeligvis med  enda dårligere virkning på adferden. Heller vil vi ikke be elevene om å legge ned lap-top lokket fordi vi ønsker at de skal bruke maskina for det faglige arbeidet i  timene. Jeg tror løsningen i stor grad dreier seg om holdningsarbeid samt lærerens egne konkrete erfaringer med mediets muligheter. For som kjent, starter vi best med oss selv når endringer skal gjøres.  Når den faglig lærerstyrte undervisningen foregår, kan eventuelt læreren oppfordre elevene til å bruke et chatteprogram som muliggjør oppkobling til lærerens presentasjon. I denne happeningen ved Sandvika videregående skole, lar Will Richardson hele klassen følge chattesamtalen live. En slik proaktiv innstilling omgjør problemet til en mulighet. Ikke bare begrenses omfanget av utnomfaglig chatting som læringsvillige elever forstyrres av, men det kan også  hjelpe læreren å se spørsmål fra den litt sjenerte eleven. Will Richardsons innspill til holdningsarbeidet er at elevene på nytt trenger å lære seg å snakke med fremmede fordi fremmede kan være gode lærere. Han oppmuntrer oss alle til å lære å være transparente på nettet. Lær elevene nettikette og selvbeskyttelse. Læreren bør også oppmuntre elevene til å google seg selv samt benytte RSS for å vite hva andre skriver om dem!  Nettet er et sted hvor det å beskytte ryktet sitt nok er viktigere enn personvern. 

Hvordan kan sosiale medier og web 2.0 bli en ressurs for å utvikle digital kompetanse? 

Dette er et spørsmål om hvordan man kan håndtere informasjonsflyten og gir datamaskinen en didaktisk funksjon i det sammensatte tekstperspektivet. Digital kompetanse dreier seg noe om instrumentelle ferdigheter (tool literacy).  For å øke den digitale kompetansen fra å være forbruker til å bli en deltaker i den digitale verden, er utfordringen å ta tilbake en viss egenkontroll over skrive- og leseaspektet av tekstkompetansen. Læreren bør derfor oppmuntre eleven til å bruke datamaskinen som lærebok eller bibliotek samt oppmuntre eleven til å bruke datamaskinens sosiale potensial til å fungere som klasserom og fritidsklubb. Etter hvert har det kommet lett tilgjengelige gode hjelpemidler med instruksjonsprogrammer. Dermed er nok fortolkningskompetansen (representation literacy) blitt viktigere enn de instrumentelle ferdighetene i dagens skolenorge (Otnes, s.13). Det er når vi lærer å anvende teknologien funksjonelt og substansielt  at vi utvider vår digitale kompetanse. Hypertekstualitet og multimodalitet er mediespesifikke virkemidler som styrer produksjon og lesing av digitale tekster til datamediet (Schwebs og Otnes). Denne standardiserte tilretteleggingen gjør at brukerterskelen ved informasjonssøk og publisering er lav. Dette kjenner vi igjen fra egne google-søk og opplasting av bilder/filer som brukes relativt hyppig idag også blant oss med primært web 1.0 kompetanse.

En stor utfordring ved informasjonssøk er hvordan vi filtrerer informasjonen. Læreren kan gjøre systematiske søk i søkemotor sammen med elevene for deretter å stille kildekritiske spørsmål sammen med elevene, og, sist men ikke minst, selv være et forbilde med egen kildebruk i undervisningen.  Det er også viktig med holdningsskapende arbeid rundt plagiering. En kollega erfarte at Its learnings plagiatkontroll ble en kilde til ubehag for både ham og eleven. Programmet ga utslag på en innlevering  hvor læreren ikke hadde grunn til å tro på juks ut fra egen vurdering. Han syntes han måtte konfrontere eleven med plagiatrapporten ettersom den var valgt benyttet i første omgang. Eleven bedyrer sin uskyld og konsekvensen er ikke noe annet enn ubehag for alle parter.  De plagieringsprogram som er tilgjengelige kan tjene som ”ris bak speilet” og fungere preventivt for noen elever. Men for å oppnå et godt arbeidsmiljø og samspill mellom elev og lærer, tror jeg hovedvekten av kontrollen må legges i holdningsskapende oppdragelse i forkant. Elever trenger kunnskap om åndsverksrettigheter for eget arbeid også etter at innleveringsoppgaver i skolen er et avsluttet  kapittel. Så får vi håpe neste generasjons nytteorienterte deltakere blir rettferdigere enn det denne artikkelen og liknende avisoppslag jevnlig viser om oss og vår forbrukergenerasjons moralnormer. 

Ved publisering på nettet knyttes utfordringene til hvordan vi kan finne hverandre, stole på hverandre og samhandle. Sosiale media handler om deltaktighet som er tilgjengelig til enhver tid og fra et hvert sted, bare man har utstyr med nett-tilgang. Will Richardson bruker begrepet Connective Writing om viljen til å dele med andre som har interesse for temaet man publiserer. Han mener lærerens viktigste oppgave er å få sine elever til å ønske å bli synlige på nettet. Det er ved å skape, utvide og navigere i sitt eget personlige lærings nettverk (PLN) på sikre, effektive og etiske måter, vi utviser digital dannelse. Høgskolelektor Horgen sier PLN er blitt veldig sentralt for ham. Han ser på Web 2.0-tjenester og sosiale medier som gode verktøy i sin verktøykasse for læring, erfaringsutveksling og problemløsning.

Erfaringsdeling er mulig, men sett av tid og ha fokus på PLN fra starten av, er rådet Horgen gir her.  Tiden som brukes på opparbeiding av et personlig kontaktnett i de ulike sosiale media, kan vise seg å gi raskere problemløsninger i neste omgang. Lisa Stornes deler i bloggen, sin erfaring med utvikling av en felles IKT-standard for skolens bruk av Its learning på bare to dager. Blogg er en publiseringsplatform på nettet som med sin smidighet og enkelhet gjør den vel egnet for nettbasert tekstlæring. Bloggen vil egne seg til å publisere førsteutkast og skisser, med det formål å få tilbakemelding fra medelever og lærer. Også som verktøy for hjemmearbeidet med rapport og logg i tilknytning til gruppeoppgaver eller deltakelse på elevmesser, vil bloggen være et nyttig hjelpemiddel. I lærerens formative vurdering kan bloggen også inngå som supplement og rettledning/framoverpek for undervisningen. Men hvis læreren vil bruke blogg som summativ evaluering, bør han starte med å skaffe elevens tillatelse på forhand.  

Lærerens rolle endres fra klasseledelse til styring av didaktiske aktiviteter samtidig som elevene gis mer frihet under ansvar. Utvikling fram mot digital kompetanse finner sted når eleven henter, bedømmer og vurderer kunnskapstilgangen selv.  Her trenger nok både lærer og elev å forstå at læreren ikke sitter inne med all kunnskap for å gi svaret her og nå. Denne rolleendringen høres enkel ut, men innebærer utfordringer under omstillingen der både ydmykhet og tolmodighet settes på prøve.  Læreren må arbeide med egne holdninger og parallelt hjelpe elevene til å se sin nye elevidentitet. Denne utviklingen understøttes om læringsynet skifter fra problemorientert til mulighetsorientert fokus.  Elever som opparbeider seg erfaring med å drive egen bedrift, trenes inn i denne nye elevrollen som er preget av en entreprenørskapsholdning. Som klasseleder er kanskje lærerens holdning til de digitale verktøyene enten fundamentet eller hovedutfordringen på veien fram mot økt digital kompetanse.

Oppsummering

De største fordelene av nye digitale verktøy for undervisningen er at de har tilgjengelig og gratis programvare som gjør det lett å dele med andre, samt at de ivaretar back-up og sikkerhetsproblematikk. Den største ulempen, i alle fall for middelaldrende utviklingspositive lærere, er nok tidsfaktoren. Hvordan skal det settes av tid til å prøve og feile ved datamaskinen? Forøvrig er ferdighetslæring av digitalkompetanse et evig pågående prosjekt der rollene endres.  Læring av digital kompetanse er ikke et område for ’flaskeped’. Snarere ligger denne ferdighetstreningen nærmere den gamle svenn-mester modellen, hvor eleven lærer gjennom samhandling med lærer, - men også med medelelver i skolesamfunnet og ellers.

Ja, da stopper jeg dette blogginnlegget her fordi jeg ikke har lyst til å lære mer om, men trenger å gjøre meg mine erfaringer med noen av de digitale verktøyene i dette innlegget.

Så,ciao!   :-)  …. Du, det var herrrlig å bli selvfokusert og det attpåtil med pedagogisk ryggdekning!

Bildene er hentet i Flickr og har CC-lisens