Undervisningsopplegg

Pablo Picasso, Jente foran et speil, ca. 1932 Kilde: www.allposters.no

Lyrikk Sentral idé Individuell bruk av internettressurser og felles oppmerksomhet via SRS i begrepsinnlæring. Beskrivelse:  Introduksjon til visuelle og auditive uttrykk i dikt. Tidsbehov:  To dobbeltimer (180 min) Kompetansemål: Vg1- studieforberedende utdanningsprogram  Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram

Hovedspørsmål: Hvilke faguttrykk brukes i analyse av dikt? Sentrale begrep:  Besjeling – Kontrast – Personifikasjon – Sammenlikning – Metafor – Klisjé – Rim – Rytme Kunnskaps- og ferdighetsmål: Språk, litteratur og kultur - Gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har Skriftlig kommunikasjon - Lese skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold, form og formål Muntlig kommunikasjon - Mestre ulike roller i samtaler, diskusjoner og presentasjoner. Digitale ferdigheter - Bruke SRS og internettressurser for å formidle et budskap både i en-til-en og i gruppekommunikasjon

Aktiviteter og formativ vurdering: SRS Del I - Quiz, kjent fra ungdomsskola? SRS Del II - ’Peer Instruction’ SRS Del III - Avsluttende selvevaluering Ressurser: 1.     Besjeling Kontrast Personifikasjon Språklige bilder Klisjé Rim og rytme 2.     Virkemidler og begrep i lyrikken Skjønnlitterære virkemidler Eventuell summativ vurdering: Mareritt i eventyrskogen av Petter Solberg Sporven av Arne Garborg Landskap med gravemaskiner av Rolf Jacobsen.

Praktisk forarbeid

Et studentresponssystem (SRS) er en måte å svare på spørsmål fra lærer på uten å rekke opp hånden. Eleven velger sitt svar fra forhåndsdefinerte alternativ. Etter avstemning vises klassens samlede svar anonymt på tavlen i et histogram. Det valgt studentresponssystem (SRS) er utviklet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, gir brukerne gratis tilgang og har lav brukerterskel. På nettsiden for one2act finner læreren teknisk hjelp til å laste ned og bruke programvaren på egen datamaskin. Elevene behøver ikke laste ned noe, og det gjør oppstarten i timen enklere. En kommunikasjonsenhet med trådløs tilgang til internett og lærerens genererte ’session code’ er alt eleven trenger for å delta i avstemningsaktiviteter. Ettersom flere elever liker konkurranseelementet i kahoot og er vant med å kåre vinnere, kan det være lurt å forberede elevene på at denne undervisningsøkten vektlegger anonymitet for selvevalueringsformål.

Begrunnelse

Undervisningsopplegget er en introduksjonsmodul sentrert om begrepsinnlæring av viktige språklige virkemidler før oppstart av diktanalyse. Flere sentrale begrep, som kontrast og metafor, benyttes også på ungdomsskoletrinnet, mens andre uttrykk, som motiv og tema, kjenner elevene fra novelleanalysen i første klasse på videregående skole. En undervisningsøkt i lyrikkens språklige virkemidler balanserer dermed mellom det kjente og det ukjente med fare for kjedsomhet eller frustrasjon i læringsprosessen. Derfor antas ekstensiv bruk av internettressurser å gi motiverende drivkraft til økten. Som inngangsport til temaet anbefales det å starte timen med noen konkrete dikt og rap. Spør så elevene om dette er dikt og hva som eventuelt gjør dem til dikt. To forslag til visuelle og auditive uttrykk i dikt finnes i undervisningsplanen under overskriften ’beskrivelse’. 

Begrepsinnlæring kan være en utfordring både for tålmodighet og minne. Derfor er økten basert på læringsprinsippene om gjenkjennelse og variasjon. Å øke gjenkjennelseseffekten kan motivere til repetitiv innlæring av stadig nye begrep for å utvide ordforrådet. Felles undervisningsaktiviteter i økten legger derfor vekt på begrep som antakeligvis er kjente fra ungdomsskolen. I elevenes selvstendige studier av nettressursene introduseres helt nye og delvis ukjente begrep, som eksempelvis allitterasjon. Slike faguttrykk omtales ikke særskilt i fellesaktivitetene, men inngår i de tekstressursene elevene studerer individuelt på nettet i løpet av økten. Nettressursene legger opp til nivådelt egentilpasning av undervisningen. Den enkelte elev avpasser teorigjennomgangen selv i forhold til egne mål og nåværende nivå. Individuell tilpasning blir da en følge av elevens egen faglige gjennomgang av lærerens forhåndstildelte nettlenker. Bruk av nettbasert lærestoff tenkes slik både å øke differensieringsgraden og gi større avveksling enn ei enkelt lærebok gjør mulig.

Den sentrale idé for undervisningsøkten er basert på konstruktivismens tanker om elevaktivitet i læreprosesser. I interaksjon med medelever i grupper og lærer i klassesamtaler høyner hver enkelt sin forståelse for de begrep som innlæres. Gruppearbeid og klassesamtaler utfyller hverandre i læreprosessen, for eleven må artikulere egen nåværende forståelse og reflektere over andres ideer. I tradisjonelle lærerstyrte undervisningsaktiviteter, der spørsmål følges av håndsopprekning, deltar erfaringsmessig få elever. En pilotstudie blant VG2-elever i norsk språkhistorie viste at 1 av 4 elever sjelden eller aldri rakk opp handen i klassen for å svare på lærerens spørsmål (Brøseth et.al. 2013). Siden SRS gir anonyme avstemninger har undervisningsverktøyet potensial til å engasjere flere i denne typen felles læringsaktiviteter. Rask avlesning av resultatene kan også ha en motiverede virkning.

Undervisningsplanen etterstreber å legge til rette for felles formativ vurdering. Den anonyme egenvurdering i klassen kan være med å gi elever økt selvtillit. Dufresnes (1996) tidlige undersøkelse om bruk av SRS viste at 3 av 4 studenter som snakket høyt like etter en avstemning, var blant dem som hadde majoriteten i avstemningsresultatene. Også elever som svarer feil, vil se at de ikke er alene om mistak, noe som kan bidra til økt trygghet i læringsprosessen. (Howland, 2014) Når klassens svar synliggjøres i histogram gis den enkelte elev sammenligningsmuligheter. Elevene får da vurdert både seg selv og medelevene. Slik underveisevaluering sikrer at enhver utdyper egne tanker og tenker gjennom nytten av flere perspektiv. 

Vurdering:

Den umiddelbare framvisningen av klassens svar i histogram danner utgangspunkt både for den enkelte elevs selvvurdering og lærerens tilpasning senere i økten. Ved bruk av SRS oppnår læreren ro i klasserommet og økt oppmerksomhet fordi elevenes blikk rettes samtidig og jevnlig mot tavlen. Denne tiden nyttes til hyppige og korte instruksjoner. Stille elever kan dra fordel av SRS i undervisningen fordi de opplever det lettere å ’svare høyt’ på spørsmål i klassen og derigjennom motiveres til å uttrykke seg i fellesaktiviteter. SRS kan dessuten tenkes å stimulere til økt konsentrasjon mens elevene studerer teori på nettet fordi vissheten om en snarlig forestående avstemning er til stede. Bruk av SRS i konseptinnlæring kan slik tjene elever med konsentrasjonsvansker og avhjelpe tidstyven fra utenomfaglige nettsider. Fristelsen til å søke opp facebook i timene minimeres. Herigjennom blir SRS et undervisningsverktøy som virker for sammenbindende fellesskap i undervisningen. SRS er et redskap i konkurransen om elevenes oppmerksomhet i klasserommet ved nettbasert undervisning og gir et avbrekk i nettundervisning som gir rom for sosial interaksjon. Læreren får et verktøy som klasseleder til åpning og avslutning av klassesamtaler, og elevene får en pause til refleksjon over egne og andres svar. I undervisningsplanen er avstemningen med SRS delt inn i tre økter og benytter påstander.

SRS DEL I

Overskriften ’sentrale begrep’ har linker til norsksidene. Her finner elevene eksempler på bruk av virkemidlene i språket. Tekstene gjennomgås individuelt i 10 minutter før fellesaktiviteten i SRS del I starter opp. Den er en introduksjons-quiz og utformet slik at alle elevene kan svare så læreren får en rask forhåndsvurdering av forkunnskaper. Før avstemninger settes i gang leser læreren høyt hver oppgave. Dette sikrer like muligheter til deltakelse uavhengig av leseevne. Umiddelbart etter opplesning av svaralternativ får elevene 20 sekunder på å svare. Mellom hver avstemning gir læreren kun en kort kommentar til korrekt alternativ. 

SRS DEL II

SRS del II brukes i tilknytning til innlæring av lærestoffet som finnes under overskriftene ’ressurser’. Disse linkene går til stoff fra ndla og bearbeides i elevgrupper på 3-5 personer. Først viser læreren fram setningene og begrepene, men denne gang uten svaralternativ. Deretter diskuterer gruppene hvilke språklige virkemidler som kan være brukt i de framviste setningene. Etter ca. 30 minutters gruppearbeid, viser læreren svaralternativene og det gjennomføres individuelle avstemninger. Elevene gis fortsatt 20 sekunder på å svare, men denne gang inneholder svaralternativene også muligheten til å svare ’jeg vet ikke’. Når avstemning er gjennomført og klassens svar vises i et histogram på tavlen, kan læreren utdype teorien bak spørsmålene der noen elever har valgt svaralternativet ’jeg vet ikke’. I øvrige situasjoner bruker læreren tiden på å gjennomgå stoffet samme med elevene slik at det utvikler seg en klassesamtale om begrepene som begynnes og avsluttes på lærerens initiativ. Eksempelvis kan læreren starte med å spørre hvilke nettsider som hjalp dem å finne riktige svar, og så eventuelt hente fram disse på projektoren.

SRS DELIII

Den siste avstemningen er en rask og oppsummerende avslutning på økten og har ikke egne tekstlinker. Avstemningen kan her gjennomføres med en kortere svartid, 15 sekunder. Alternativt kan elevene lese svaralternativene selv. Den løsningen forutsetter selvsagt at det ikke er elever med kjent dysleksi i klassen.

Overgang mot neste økt

Undervisningsopplegget består i sin helhet av aktiviteter og formativ vurdering. I klasser med høyt nivå hvor læreren ønsker å komme raskt i gang med diktanalyser, kan linkene gitt som ’eventuell summativ vurdering’ også vurderes brukt.  Her kan elevene arbeide i par, lese og gjennomgå språklige virkemidler for klassen i det diktet de velger. En powerpoint-presentasjon på 2-3 minutter kan eventuelt karaktersettes.

Litteraturliste

Brøseth, Heidi, Helene Hauge og Helene Norbeck. 2013. "I enjoyed using SRS in the classroom" - A research study of Student Response Systems in Norwegian Classes and in further education of language teachers in Norway. The Joy of Learning – EDEN Annual Conference Proceedings, 2013, Oslo, s. 71-76.

Dufresne, Robert, William Gerace, William Leonard, Jose Mestre, and Laura Wenk. 1996. Classtalk : A classroom communication system for active learning. Journal of Computing in Higher Education 7 (2):3-47.

Howland, Jane, David H. Jonassen, og Rose M. Marra. 2014. Meaningful learning with technology. Boston, Mass.: Pearson Education. s. 261-266