Aha om smartboard
Første gang jeg var borti
ei Smartboard-tavle begynte jeg å skrive på den, akkurat, s-k-r-i-v-e. Tavla
stod like i nærheten av en whiteboard, og ikke så jeg forskjell. Plutselig
ropte noen fra klasserommet ut til meg; ’oy, hva gjør du. Der røk den tavla’.
Litt beskjemmet tørket jeg bort bokstavene i all hast og prøvde å fortsette
undervisningen som ingenting. Men innvendig var jeg litt shaky. Kanskje det ble
trekk i neste måndeslønn pga uforsiktig bruk av utstyr? Hmm. Ukene gikk,
sommerferien med og scenen nesten glemt, inntil det viste seg at jeg fikk fast
plass i det samme klasserommet dette skoleåret. Mange ville nok ropt hurra over
tilgang på nytt utstyr, men ikke jeg. Årets 5 første uker har jeg klart å
undervise uten å skrive på tavla en eneste gang. En bragd i seg selv.
Men så, etter kun én dags
kurs på NTNU Videre i uke 39 med noen fantastiske foreleser, har jeg skjønt at
ei smartboardtavle ikke kommer løpende etter deg. Jeg kan trykke og klemme og
lene meg inntil den så mye jeg bare vil. Og, best av alt; jeg kan skrive på
tavla.
Kommentarer
Legg inn en kommentar