Modulplan

bilde:  Hansen Drama Masks B/W Picasa web album

I medgang og motgang Fortellinger om å skape sitt yrkesliv Sentral idé Gjennom tekster og film kan vi bli kjent med erfaringer fra mennesker som har opplevd nederlag og skapt sine vekstbetingelser. Norsk VG2 Yrkesfaglig utdanningsprogram Varighet: 12 uker

Hovedspørsmål •  Hvilke egenskaper trenger en gründer? •  Hvordan kan visjoner formidles i lyd, bilde og skrift? •  Hvor troverdige er fortellinger med historiske element samholdt med fortellinger basert på fantasier? •  Hvilke formål har fortellinger om gründere når de lykkes og når de mislykkes? Sentrale begreper •    intensjon •    mottakerbevissthet •    drama •    komedie •    tragedie •    fiksjon •    imitasjon •    visjon •    plot •    bedriftsutvikling •    bedriftsavvikling Kunnskaps- og ferdighetsmål •  forstå hvordan enkeltmenneskers opplevelser av suksess og fiasko kan formidles i tekst og bilde •  tenke kritisk om gründer fortellinger •  anvende egen kunnskap og erfaringer til innlevelse i andres dramatiske opplevelser Summativ vurdering •  presentere forretningsidé i plenum og forsvare utkast til forretningsplan for to-tre faglærere •  framføre et rollespill for klassen om en gründer som har hatt suksess og/eller tap. •  publisere ordliste med begrep fra bedriftsutvikling og –avvikling som glogg  •  skolestil som setter søkelys på viktige begivenheter i Schibsted konsernets historie eller analyserer språklige virkemidler i et avsnitt av romanen Smuglere. •  publisere ordliste med sentrale begrep fra dramateori som en glogg •  skrive personportrett som avisintervju med en gründer som har solgt en suksessbedrift 5 år etter at han/hun startet den. •  lage en blogg om karakterene i romanen Brent B. •  designe en glogg (digital plakat) som beskriver filmkarakteren Gordon Gekko. Beskrivelse og kompetansemål Denne modulen er planlagt for VG2 på Service og Samferdsel i den videregådende skolen. Den varer i ca 3 måneder (jul-påske).  Kompetansemål elevene skal arbeide spesielt med i denne modulen er uthevet nedenfor. Aktivitet, evaluering og ressurser som er skrevet i rød skrift kan eventuelt knyttes opp mot faglærer i programfagstimer. Modulen tar utgangspunkt i  følgende kompetansemål i læreplan for norsk: •    mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører •    bruke fagkunnskap fra eget utdanningsprogram i foredrag og diskusjoner om skole, samfunn og arbeidsliv •    drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk •    forklare argumentasjonen i sakprosatekster •    mestre ulike skriverroller som finnes i skole, samfunn og arbeidsliv •    skrive fagtekster knyttet til eget utdanningsprogram •    bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster •    kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner •    beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde •    bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Aktiviteter og formativ vurdering • gruppearbeid 1: formulere en forretningsidé og lage  ferdig utkast til forretningsplan i en google bok enten for et case dere får utdelt, eller for egen UB om dere har (hatt) det. •gruppearbeid 2: skrive et skuespill sammen ved hjelp av google dokument • studere bedriftshistorien til Schibsted fra 1839 – 2009 • definere begrep • utflukt til én aktuell messe, for eksempel disse  • klassediskusjon om Catilina  •svare på spørsmål om H. Ibsen og Catilina • pugge og resitere en passasje på ett minutt av Catilina. Framføres for klassen med en introduksjon på hvor i stykket passasjen er hentet fra og hvordan den angir stykkets tema. • bruke nettressurser til å identifisere generelle dramaelement samt forklare Aristoteles definisjon på komedie og tragedie  • lese Smuglere av Arthur Omre •  quiz om Smuglere •  lytte til opplesning av Brent B. •  finne virkemidler i lesprøven Tellus Gemini. Ressurser (fiksjon) •    H.Ibsen: Catilina (1850)  •    To elevarbeid om Ibsens liv og forfatterskap •   Arthur Omre: ”Smuglere” (1935)  •    Elevs bokanmeldelse av Smuglere •    Kritikk Grenland Friteaters oppsetning av Flukten •   Grenland Friteater utendørsforestilling (You Tube) •    Nettsider om Arthur Omre •   Lydboken til E.Grønner: ”Brent B.”(2007) •    Money never sleeps (dvd 2010) •    Douglas om rollekarakter og om seg selv (YouTube) •   Trailer (You Tube) Ressurser (sakprosa) •  Elevstil om Norsk Hydros historie •  Entreprenørskap •  Sosialt entreprenørskap   •   Professor om suksessfulle gründere •  Dyrenett gründeren •   Priser til gründere •   Mobil gründer i Spania  •   Norsk telekom suksess  •   En gammel bedrift med kjent produkt er konkurs  •   Aksjeeventyr slått konkurs  •   Avisartikkel om svindler som veltet byggefirma  •   Avisartikkel om samfunnsstraff for bedriftsleder  •   Fagartikkel om bedrifters mulighet til å lære av feil •   Innovasjon Norge om utvikling av forretningsidé •   Nyskapingsskolen repeterer fra idé til forretning. •   Tekna om forretningsplan •   Hva gjør de beste bedre? •   Kunnskapssenteret om soft-analyse •   Nyttig ordliste om bedriftsutvikling •   Europakommisjonen om avslutningsstrategier  •   Europakommisjonen om økonomiske problemer

Begrunnelse

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i historier om og av mennesker som har hatt suksess og motgang i næringslivet og samfunnslivet generelt. Slike situasjoner finner vi daglig i nyhetene. Ved å arbeide med filmer og skjønnlitterære fremstillinger om tema fra programfagene, tror jeg innfallsvinkelen vil stimulere til en utvidet forståelse for såvel de samfunnsmessige som de mellommenneskelige effekter arbeidslivet har for det gode liv. Interessen for skjønnlitteratur kan også stimuleres for nytteorienterte elever på yrkesfaglige programområder, som ofte lar være å lese slik litteratur, når undervisningen organiseres rundt tema de kjenner igjen fra de programfagene de selv har valgt.

Samtidig er det viktige faglige spørsmål som ligger under slike yrkesfortellinger. Hva vil det si å opptre ansvarlig? Hva slags ansvar har vi når vi hører andre fortelle om moralske og etiske problematiske situasjoner? Hvem skal vi tro på? Hvilke litterære grep brukes når journalister omtaler økonomisk suksess hos gründere? Er disse tekstene forskjellige fra omtalen av økonomisk fiasko hos bedriftsledere? Fortellinger som presenters som realistiske og sanne er ikke mer “ekte” enn fiksjonsformer. Et sentralt mål er derfor å identifisere og forstå de mekanismene i en tekst, en scene eller en film som gjør at scenen oppfattes som virkelig. Historier og rapporter som fremstiller personene som "sanne" er også tekster som kan kritiseres, stilles spørsmål til, analyseres og bli tvilt på. Den viktige norskfaglige læringen i denne modulen er derfor å forstå hvorfor og hvordan disse tekstene er konstruert, hvordan vi kan analysere dem og hvordan vi kan ta i bruk slike grep i egne tekster.

Hovedvekten av skolearbeidet i modulen vil ligge på studium av de tre-fire skjønnlitterære verkene og av sakprosatekstene i samarbeid med faglærer i programfagene.

Henrik Ibsens drama Catilina er interessant fordi det får fram spenn i virkelighetsoppfatninger. Der hvor historikere gjerne omtaler personen som prototypen på en forkommen maktlysten aristokrat, har dikteren forsøkt å skildre helten som en idealist. Catilina er ikke en gjennomført fordervet, men en uheldig og høyst følsom person som anstrenger seg for å balansere egen tøylesløshet og idealisme. Det romerske senatet og finansmiljøet i Wall Street er begge toneangivende kontekster for ulike kulturer i tid og rom. Derfor vil det også være interessant å se om elevene kan finne fellestrekk og ulikheter mellom personlighetene til dramahelten Catilina og filmhelten Gordon Gekko.

Arthur Omres roman har interesse utfra de veksler historien trekker på hans egne opplevelser. Som fiksjonstekst innbyr den til å problematisere forholdet mellom en realistisk og en allegorisk fremstillingsform, og den lar lesere på forskjellige kompetansenivå diskutere alt fra konkrete hendelser og personer til mer abstrakte problemstillinger om moral, makt og samfunn.

Erik Grønners Brent B. er valgt fordi den viser et høk-over-høk spill om penger, miljø og makt fra dagens norske oljebransje. Å analysere tekster av debutforfatteres fortellertalent kan også inspirere elever til å utforske egen fortellerevne og skriveglede. Leseutdraget fra boka Tellus Gemini kan kanskje virke noe tilfeldig i denne modulen. Men begge de to nye norske romanene er valgt for å motivere elevene til å lese mere også i fritiden. De to debutforfatterne har bakgrunn som direktør. Som bedriftsledere representerer de en ”rollemodell” for flere av elevene på Service og Samferdsel. Dertil gjenspeiler forfatternes kunnskapsrike og lekende tekster, et av de viktigste trekkene ved gründerpersonligheter. Dermed henspiller tekstene direkte mot modulens tema om å skape seg et yrkesliv både i medgang og motgang.

De sakprosaartiklene som er tatt med, utfyller tema elevene blir kjent med i prosjekt til fordypning og programfagene. Når elevene leser samme litteratur i norskfaget, ventes det en større evne til å vurdere språklige virkemidler og troverdighet av tekstene.

Vurdering

Elevene settes sammen i grupper på 5. De to første summative vurderingsoppgavene er fellesarbeid, mens de mindre arbeidene egner seg til å deles opp blant gruppens medlemmer etter interesse og evne. Skolestilen bør dog gjennomføres som en tradisjonell faktabasert skrivetrening hvor alle deltar på individuell basis. Gruppepresentasjonen av forretningsplan simulerer en tverrfaglig heldagsprøve i programfagene, og er dermed en velkjent situasjon. Presentasjonen vil for norskfagets vedkommende legge større vekt på det estetiske uttrykket som skal formidles gjennom digitale verktøy. Den største utfordringen for elevene i denne modulen antas å bli dramaet som skal skrives og framføres. Derfor omtales denne nærmere nedenfor.

Disse formative og summative vurderingsoppgavene lar elevene uttrykke egne fantasier ved å gjenskape sjangre de har lest og sett. Elevenes utfordring er å skrive dramaet i grupper samt framføre et skuespill på maksimum 15 minutter for klassen. For eksempel kan de skrive et skuespill om et menneske som har startet og mistet en bedrift (ungdomsbedrift?). Elevene har erfaringer gjennom VG1 og VG2 fra opprettelse, drift og nedlegging av ungdomsbedrifter. Var det tilfeldigheter eller elevenes egenvilje og innsats som gjorde at noen ungdomsbedrifter opplevde suksess mens andre smakte på følelsen av fiasko? Etter stor fiasko/suksess (ved messedeltakelsen?) fulgte en konkurs (tvungen avvikling ved skoleslutt?) som rammet hardt såvel lokalmiljøet (skolens ry?) som ansatte(medelever?), familie, venner og hovedpersonen selv (deg?). Valg av tema og plot bestemmes av elevgruppen selv. Felles for alle gruppene er at karakterene skal møtes i en gjenforening (skoletreff 10 år etter russetiden?) Da presser det seg fram reaksjoner og minner på det de har opplevd sammen tidligere. Hvilke inntrykk husker hovedpersonen? Hva har han/hun glemt? Hvordan formes hovedpersonen av det han/hun opplevde? Er det mulig å vende tilbake til det gamle fellesskapet igjen?  Elevene oppmuntres til å dra på egne erfaringer ved produksjonen av skuespillet. Det er viktig å få fram at selv om de beskriver tiden i bedriften gjennom karakterenes minner, er det livet etter suksessen/salget/konkursen/nedleggelsen som skal være hovedfokuset i teksten. På samme måte som dannelsen av ungdomsbedrift var et samarbeid, er det viktig at denne dramaoppgaven også blir et gruppeprosjekt. Jeg ser for meg at elevene skal diskutere plot sammen på skolen, og også konstruere og tildele rollefigurer samt beskrive sceneanvisningene sammen i gruppen. Som hjemmearbeid, over en periode på to uker, får elevene i oppdrag å skrive skuespillets replikker ved å benytte et google dokument. Elevene dikter altså dialogen gjennom hver sin rollefigur, men uten kommentarer i form av endringer på de andres utsagn. Alle reaksjoner skal komme til uttrykk gjennom nye utsagn som viser karakterens motiv, tanker og følelser. Eventuelle redigeringer, for å holde tidsrammen på 15 minutters framføringstid, kan skje fra responsgrupper av andre medelever. Formålet med denne arbeidsmetoden er å trene elevene til å utvikle sin karakter via teksten og gjennom samspillet med de andre karakterene i teksten. Ved framføring skal klassen gi hverandre respons på selve oppføringen av skuespillet. Om elevene er komfortable med det, kan eventuelt framføringen skje som en tolkning av hverandres skuespill i stedet for en framføring av sitt eget. I så fall får elevene også erfaring med å uttrykke andres intensjoner i skrevne tekster. Dette tas stilling til utfra den trygghet og forståelse for drama elevene har opparbeidet på dette stadiet. Uavhengig av valgt tekst vil gjennomføring av skuespillet vurderes utfra følgende kriterier:

•     Ideer: hvordan dramaets tema og karakterenes personlighet er utviklet

•     Organisering:  hvordan plot er strukturert og dramateknikker gir framdrift

•     Ordvalg: hvordan detaljer beskrives så hendelser og mennesker uttrykkes med ord i teksten

•     Framføring: hvordan effekter understøtter tekstens hovedpoeng.