”Man lærer så lenge man har elever.”

Læreren vandrer bakom som stødig og
 trygg voksen person

Mens konstruktivismen i Reform 94 fokuserte på den aktive elevrollen i begrepet AFEL, er perspektivet i Kunnskapsløftet utvidet med lærerens lederrolle gjennom et sterkt fokus på målstyring og vurdering. Det medfører igjen at læring og vurdering kan ses på som to sider av samme sak. Planlegging søkes gjort baklengs, og vurdering tilstrebes feed-forward effekter. Dette gjenspeiler at læringsbegrepet er en evig innovasjons- og utviklingsprosess.  Nedenfor framsettes noen tanker om og sentrale begrep i et slikt kunnskapssyn. 

Kompetanse er evnen til å mestre komplekse utfordringer (Slemmen, 2010). Den blir håndterbar og bedre målbar ved inndeling i områdene kunnskaper, ferdigheter og forståelse. Læring foregår når eleven kan bruke og nyttiggjøre seg undervisningen i oppnåelse av kompetansemålene. Vurdering foregår når læreren sammenligner de fastsatte kravene med elevenes dokumenterte måloppnåelse. Operasjonalisering i ulike typer og grader av kompetanse tilstrebes for å kunne anvende læringsbevisene formativt og summativt i den videre læringsprosessen. Sentrale arbeidsspørsmål både for lærer og elev blir dermed hva skal vi gjøre og hvordan skal vi gjøre det for å nå kompetansemålene.

Læreren styrer  og landingsforholdene vurderes før take-off. 

Formativ vurdering er vurdering for læring (Fjørtoft, 2009, s.37).  Det er måten informasjonen anvendes på som avgjør om evalueringen er formativ eller summativ. Formativ vurdering kan også forstås som en læringsprosess hvor en finner og fortolker bevis som kan nyttes av aktørene som rettesnor underveis i læringsperioden. Black og Williams ti prinsipper for formativ vurdering plasserer den formative vurdering i den praktiske planleggingssonen som fremmer motivasjon samt egenvurdering hos eleven. I en serie av åpne forelesninger fra NTNU knyttes formativ vurdering til kartlegging via kommunikasjon hvor formålet er å bøte på den summative vurderingssituasjonens ulemper.  Klargjøringskjeden er et hjelpemiddel til å bevise læring. Bevisene kan brukes tosidig i lærerens arbeid. Evalueringsresultatene skal både hjelpe læreren til å justere egen undervisning samt planlegge nye ruter for eleven fram mot læringsmålene. Summative prøveresultater kan anvendes formativt om læreren benytter prøveresultater til å justere egen undervisning av de samme elevene. Dokumentasjon av læring blir mulig når vurderingskriteriene er kjente som tilstrekkelige og tydelige bevis på kompetanse. Sammenhengen mellom læring og vurdering får også konsekvenser for det praktiske undervisningsarbeidet. Planlegging må starte med å beskrive elevens forventede læringsutbytte framfor læringsaktivitetene som skal foregå i timene (Wiggins og Mc Tighe 2005). Gjennom operasjonalisering i kriteriebaserte undervisningsverktøy, kan man både motivere elevene til egeninnsats samt oppnå eksplisitt dokumentasjon av lærerens tause vurderinger. Rubriserte vurderingsskjema, er eksempel på en nyttig metode for å oppnå effektiv innlæring av forhåndsfastsatte krav.

Den veiledende læreren som kreativ medpilot

Formativ anvendelse av summative bevis kaller Ainsworth og Viegut (2006, s.27) for evalueringens gråsoner. Når profesjonell egenvurdering og korreksjon betraktes tilhørende i en skyggefull sone, får den et element av mistenkeliggjøring i seg. Det skyldes muligens at retorikken i målstyringsfilosofi er fjernt fra tankeverden innen dannelsespedagogikken. Men egentlig er vel formativ vurdering som vurdering for læring nettopp en del av pedagogikkens iboende oppdragelseselement?  Da oppdragelse er tilstede i all pedagogisk virksomhet, blir det ikke noe nytt at vurdering innebærer oppdragelse (feed-forward effekter) eller i alle fall forsøk på oppdragelse. Også danningspedagogikken har søkt å fremme positive elever som deltok aktivt for å bli enda dugeligere framover. Ulikheten må knyttes til tidsforståelsen og retningsforståelsen av læring og vurdering fordi vi vet at kunnskap ikke lengre er én enkelt sannhet som læreren forvalter.  Mens vurdering tidligere var noe som ble gjort av lærer om eleven i etterkant av selve undervisningen, snur og prosessorienterer dagens kunnskapssyn arbeidet. 

Vellykket landing uten medpilot som sluttvurdering

Hvorvidt  læringsprosessen anses vellykket vises i elevens evne til å unngå ren reproduksjon av kunnskaper samt lærerens evne til å lage oppgaver hvor eleven kan få vist sin forståelse. Dagens læringssyn sirkulerer derfor rundt dokumentasjon av den anvendte kompetanse. Som oppsummering kan kanskje følgende sammenstilling framsettes:

Når eleven anvender kompetanse for å oppnå målene er det læring.

Når læreren anvender målene for å justere kompetansebygging er det vurdering.